Hvem var det som hadde vikeplikt igjen?

Takk til Seilmagasinet og Susannah Svarstad Eeg for en god gjennomgang av regel 44 i artikkelen «Hvem har vikeplikt?» i SEILmagasinet nr. 5/2026. Dette har vært en evig tilbakevendende diskusjon i … ja, hvor lenge? Sikkert er det at regelen er gammel, fra en tid da «lystfartøy» var noe ganske annet enn det er i dag: Mange nyttefartøyer er både mindre og mer manøvrerbare enn mange lystfartøyer, som tross alt kan være helt opp til 24 meter. Uansett er det mer å si om dette, fordi det er store spenninger mellom regel 44 og de internasjonale sjøveisreglene (heretter kalt COLREG).

Bryter med prinsippene i COLREG

Et kort historisk tilbakeblikk: Regel 44 er en av de såkalte «Særskilte regler for norsk innenlands farvann» og dermed ikke en del av COLREG, som er en internasjonal konvensjon fra 1972 med senere endringer. Når omtrent alle sjøfarende nasjoner skal forplikte seg til samme konvensjon, må reglene gi rom for enkelte nasjonale behov og interesser. Derfor åpner regel 1 for at det enkelte lands «rette myndighet» kan lage særregler i forlengelsen av de internasjonale reglene. Kravet er imidlertid at særreglene «skal ligge så nær opp til de internasjonale reglene som mulig».

I Norge har man valgt å føye de nasjonale særreglene til de internasjonale ved ganske enkelt å fortsette nummereringen fra den siste regelen i COLREG, som er (eller iallfall var) regel 38. De norske særreglene er derfor nummerert fra og med regel 39 til og med regel 55. Hele regelsettet er utgitt på Lovdata som Forskrift om forebygging av sammenstøt på sjøen (Sjøveisreglene). Reglene gjelder innenfor det som kalles norsk innenlands farvann, i regel 39 definert som farvann innenfor en linje som grovt sett går langs de ytterste holmer og skjær. Utenskjærs gjelder altså ikke de norske særreglene.

Hvis vi ser nærmere på de norske særreglene i kapittel II, er de stort sett tillegg og utdypninger som ikke kommer i konflikt med COLREG: Det er noen ekstra regler for trange farvann, passering av dykkerfartøy, forsiktighetsregler for små fartøy, ankring, og mye om lanterner, signalfigurer og lydsignaler, samt regler for ubåter, sjøfly og orlogsfartøy. Alt dette er regler som sjelden skaper konflikt eller diskusjon. Det store unntaket er selvsagt regel 44: en kort regel på bare to linjer som på flere måter bryter med prinsippene i COLREG. Ikke rart at det oppstår forvirring, spørsmål og diskusjoner – og mange bastante oppfatninger om hvordan regelen skal forstås.

En underdrivelse

Hva er så problemet? Én ting er at regelen innfører flere begreper som er ukjente i COLREG og som heller ikke defineres nærmere: først og fremst «lystfartøy» og «nyttetrafikk», men også «sterkt beferdet lei» og «havneområde». I artikkelen står det at «annen nyttetrafikk ikke er uttrykkelig definert i sjøveisreglene». Det er en underdrivelse. Begrepet er overhodet ikke definert i sjøveisreglene eller noe annet sted jeg har funnet. Sjøfartsdirektoratet har derfor sett behov for å forklare hvordan det skal forstås. Det største problemet er likevel at det innføres et helt nytt prinsipp: at formålet med et fartøy (eller til og med den enkelte tur) er med på å avgjøre plikter og rettigheter etter reglene. Er det «lyst» eller «nytte»? Et slikt skille er fremmed for COLREG, der formålet med å være på sjøen ikke er en faktor. Type fartøy kan være det – seil eller motor, begrenset evne til å manøvrere og så videre. Og til dels også hva fartøyet holder på med, for eksempel om det er fiske eller undervannsarbeid. Størrelsen spiller også inn, da flere av reglene har størrelse som parameter. Felles for disse ulikhetene er en forutsetning om at andre fartøy skal kunne se dem. Derfor finnes det regler for lanterner, signalfigurer og lydsignaler for ulike fartøystyper, fartøystørrelser og aktiviteter, som dykking, fiske og undervannsarbeid.

Umulig å se forskjell

Man kan selvsagt innvende at alle ser forskjell på en vanlig lystbåt og for eksempel Kiel-fergen. Men ifølge Sjøfartsdirektoratet omfatter «nyttetrafikk» ethvert fartøy som driver næringsvirksomhet, helt ned til åpne båter av ulike størrelser. Det avgjørende er dessuten ikke fartøytypen i seg selv, men hva fartøyet brukes til, både generelt og på den enkelte turen. Mindre nyttefartøyer kan være av samme type som lystbåter, for eksempel taxibåter, charterbåter eller RIB-er. Noen lystfartøyer er dessuten ombygde nyttefartøyer som av og til brukes kommersielt. Det gjelder blant annet «party-båter» som de vi ofte ser på fjorden, utrangerte fiskeskøyter, historiske fartøy og gamle bilferger eller passasjerbåter. I mange tilfeller er det umulig å se om et fartøy driver nyttetrafikk, særlig når bruken varierer fra tur til tur. Likevel forutsetter regel 44 at dette er mulig.

På tvers av regler i COLREG

Et annet hovedproblem med regel 44 er at den går på tvers av flere helt sentrale regler i COLREG: regel 12 om seilfartøy, regel 13 om innhenting, regel 14 om motsatte kurser og regel 15 om kurser som skjærer hverandre. Når et nyttefartøy møter et lystfartøy under forholdene som er beskrevet i regel 44, kan disse bestemmelsene peke i ulike retninger. Begge førerne må da vurdere om COLREG eller regel 44 skal gis forrang. I en slik situasjon kan det være avgjørende å vite hva slags fartøy man møter.

I den tidligere artikkelen til Susannah Eeg forklarer overingeniør Torleif T. Storesund i Sjøfartsdirektoratet hvordan regel 44 skal forstås opp mot COLREG. Han gjør en god jobb med å nyansere en del inngrodde forestillinger og forklarer pedagogisk hvordan man må se ting i sammenheng. Men han har en vanskelig oppgave når han skal forsone regel 44 med reglene for styring og seilas i COLREG, og blir nødt til å ty til ganske generelle betraktninger. Sjøfartsdirektoratet har også tidligere utgitt et rundskriv om regel 44 som forklarer at lystfartøy er det samme som fritidsfartøy (som er godt definert andre steder i lovverket), og at «nyttetrafikk» betyr fartøy «som brukes i næring», eller (som Storesund sier i artikkelen) «i yrkesmessig, kommersiell eller offentlig tjeneste». Rundskrivet formaner også «førere av mindre fartøy i nyttetrafikk» til å være «ekstra oppmerksomme» og ta hensyn til at lystbåter ikke alltid kan se at de er nyttefartøy. Sjøfartsdirektoratet har altså innsett problemet.

Bør se til andre land

Det vi kan si helt sikkert, er at regel 44 definitivt ikke ligger «nær opp til de internasjonale reglene». Sjøfartsdirektoratet burde ta en god kikk på regel 44 med friske øyne og se hva andre land gjør. Problemstillingen er jo på ingen måte særnorsk, og andre land har også særregler for sine farvann. En foreløpig gjennomgang av Sverige, Danmark og England tyder ikke på at noen av dem har en regel som tilsvarer den norske regel 44. De har nasjonale tillegg, lokale regler og særregler for bestemte farvann. Men jeg har ikke hos noen av disse funnet en generell regel som lar skillet mellom lystfartøy og nyttetrafikk overstyre de sentrale vikepliktsreglene i COLREG. Tilleggsreglene jeg har funnet ser dessuten ut til å være separate, det vil si ikke sauset inn i COLREG.

Les også:

Plus

Plus

Hvem har vikeplikt?

Det er en utbredt holdning at fritidsbåter alltid skal vike for nyttefartøy. Men hva er egentlig et nyttefartøy? Og når kan man forvente at et nyttefartøy har plass og mulighet til å vike?