Podcast: Ulf Breistrand om kampen for svaihavnene

Ulf Breistrand vokste opp ved Hvalstrand og Hvalangbukta i Asker i et miljø preget av landstedsbåter, passbåter og vannski, helt uten forhold til seiling. Vendepunktet kom etter en tragisk hendelse da broren hans gikk bort i ung alder, noe som fikk faren til å kjøpe en gammel Sjømann 22 snekke for å samle familien på vannet.

Det var om bord i denne lille snekka, i en fløyelsmyk og varm sommerkveld ute i skjærgården, at opplevelsen av roen på svai festet seg. Innsikten om hvor fantastisk det var å bare være i båt ledet videre til et ønske om å dra på lengre turer. Breistrand startet reisen mot seilbåt via en norskbygd motorseiler av losskøytetype. Selv om han ble advart om at en motorseiler hverken er en god motorbåt eller en god seilbåt – noe som viste seg å stemme – var det et skritt på veien.

Ferden gikk videre til en Boström 31, som opplevdes trang med en uhensiktsmessig cockpit. Deretter gikk han over til klassikeren Hero 107 – en båtmodell skapt i samarbeid med vårt magasin for å være den ideelle turseiler. I dag seiler Breistrand en belgiskbygd Etap 37. Den er godt isolert for helårsbruk og har et eget utkikksvindu forover i salongen, noe som gjør det enkelt å holde utkikk og lage kaffe under dekk når man seiler alene i trange farvann.

Å seile for kantene

For Breistrand handler ikke seilbåtlivet om regattaplasseringer. Etter å ha prøvd seg i lokale regattaer erfarte han at topplasseringene krever at båten ribbes for anker, kjetting og turutstyr. Båten hans er derimot turklar til enhver tid.

Han definerer seg uforbeholdent som tur- og kystseiler, og trekker frem hvordan roen, lydløsheten og komforten underveis utgjør selve kjernen i opplevelsen. Breistrand siterer gjerne forfatteren og kystentusiasten Odd Børretzen, som etter et langt liv på sjøen oppsummerte at det egentlig ikke var selve havet han ble mest glad i, men kantene – kystlinjen og landskapet som stiger frem og former seg lenge før man når land.

Sjøkablene som stjeler Sør-Norges beste svaihavner

Gleden over den frie oppankringen har de siste årene fått en alvorlig ripe i lakken. Kontakten med seilerkollega Espen Øvland, eier av en Swan 48 fra 1973, avdekket nedslående tilstander da Øvland vendte hjem etter en jordomseiling. I kjente uthavner i Kragerø- og Tvedestrandsskjærgården var bunnen plutselig krysset av nylagte vannrør, kloakkledninger og strømkabler.

En mer systematisk kartlegging avdekket rystende tall og praksiser:

• 50 % av de mest populære ankringsområdene i Sør-Norge er berørt eller ødelagt av sjøkabler og ledninger.

• Ledninger legges jevnlig tvers over skjermede bukter og sund i stedet for langs land, utelukkende fordi det er den billigste løsningen for utbyggerne.

• Misbruk og ulovlige skilt: Hytteeiere har i flere tilfeller kjøpt forbudsskilt på internett og satt dem opp uten tillatelse for å skremme bort båtfolket og beholde vannspeilet for seg selv. I Varskjærgården gikk hytteeiere så langt som å tilkalle politiet for å jage oppankrede båter, selv om forbudsskiltene dekket hele bukten uten hjemmel.

For å ta opp kampen mot denne utviklingen opprettet Kongelig Norsk Båtforening (KNBF) i 2023 en egen arbeidsgruppe bestående av Ulf Breistrand, Espen Øvland og Per Brynelsen.

Møtet med det kommunale byråkratiet

Arbeidet i KNBF har ifølge Breistrand vært en nedslående leksjon i offentlig forvaltning og manglende vilje til ulovlighetsoppfølging.

I Tvedestrand kommune opplevde arbeidsgruppen at kommunen først hevdet at de ikke kjente til kabelutleggingene. Dokumentinnsyn avdekket imidlertid at ledningene fremgikk av kommunens egne kart og at hyttefelt var pålagt tilkobling til det kommunale anlegget. Da KNBFs advokat krevde ulovlighetsoppfølging, avviste kommunen kravet med at saken var «uten betydning for kommunen» – en begrunnelse Breistrand kaller hårreisende for en kystkommune der båtfolk og turisme utgjør en viktig del av lokalmiljøet.

Et annet eksempel er Dombevågen i Kinn kommune utenfor Florø – en skjermet favoritthavn ute i havet. Da det ble varslet om en privat plastledning for vann i ankringsfeltet, tok det over to år med purringer, overføringer mellom kommuner (Kinn og Gloppen) og involvering av Sivilombudet før saken i det hele tatt ble besvart.

Breistrand peker på at hverken Statsforvalteren eller Sivilombudet følger opp disse sakene i praksis. Sivilombudet viser til manglende kapasitet, noe som i praksis gir kommunene fripass til å ignorere regelverket uten at det får konsekvenser.

Et lyspunkt finnes imidlertid i Kragerø, hvor arbeidsgruppen nå samarbeider med havnesjefen om et pilotprosjekt for å flytte utvalgte ledninger og reetablere historiske ankringsplasser.

Sikkerhet, erstatningsansvar og praktiske råd

I tillegg til tapet av rekreasjonsområder representerer kabelmylderet en direkte sikkerhetsrisiko. Uthavner fungerer som nødhavner når været røyner på, og uklare ledninger på grunt vann kan føre til farlige situasjoner. I Kragerø har det blitt avdekket strømkabler på så grunt vann at en påhengsmotor vil kunne treffe dem, mens en løsnet kloakkledning i Tvedestrand førte til at forurensning rant ut i sjøen.

Breistrand beroliger båtfolket med at forsikringsselskaper generelt ikke holder båteiere erstatningspliktige dersom et anker hekter seg fast i en umerket eller ulovlig ledning. For å unngå situasjoner der man sitter fast, deler han tre konkrete råd:

1. Bruk ankringsbøye (trippline): Fest en tynn line med en lite synlig bøye i baugfestet på ankeret. Huker ankeret seg fast under en kabel eller stein, kan du heise det opp etter «stjerten» fra en jolle eller direkte over ankeret.

2. Kjør ankeret skikkelig fast: Slipp ut tilstrekkelig kjetting, sett båten i revers og la motoren bakke i 10–15 minutter mens du rydder dekk. Avslutt med et kraftig gasspådrag for å bekrefte at moderne plog- eller skjeankere (som Rocna, Spade eller Ultra) sitter trygt i bunnen.

3. Bruk ankeralarm om natten: Installer en enkel ankeralarm-app på mobiltelefonen og ha den ved sengekanten. Appen varsler med lyd dersom båten dregger eller beveger seg utenfor den definerte sikkerhetssirkelen.

Kystperler og blikk mot Sverige

Når ferden går ut av Norge, fremhever Breistrand Sydfynske Øhav i Danmark som sitt absolutte favorittområde på grunn av de mange småøyene, koselige landsbyene og det gjestfrie havnevesenet. Han trekker også frem Limfjorden og øya Anholt midt i Kattegat som unike destinasjoner.

Breistrand mener norske kommuner har mye å lære av Sverige. Takket være en aktiv og påpasselig organisasjon som Svenska Kryssarklubben har svenskene vært betydelig flinkere til å ta vare på frie uthavner og forhindre at kystlinjen og svaihavnene bygges ned.

Les også:

Plus

Plus

Kommunene bryter lovverket

Sjøledninger hindrer båtfolk i å ankre i uthavner. Etter fire år med bortforklaringer og treg saksbehandling, ber Ulf Breistrand båtfolket om å ta kampen.

KNBF tar tak i Umerkete rør og kabler

Hyttebygging skaper problemer for våre ankringsplasser. Nå har KNBF opprettet en arbeidsgruppe for å ta hånd om saken.

Nordmenn ødelegger svenske bergbolter

Den Svenske Kryssarklubben har vært på tokt for å erstatte bøyde bergbolter, fordi disse er blitt brukt feil.

Rapporter ødeleggelser av naturhavner

Mange av våre beste ankringsplasser er tapt på grunn av utlagte sjøledninger. Nå tar KNBF tak i problemet.