ET SKOLEÅR OM BORD I «SØRLANDET» - DEL 3

På cruise i Middelhavet
David Weisser skal tilbringe et skoleår om bord i seilskuta «Sørlandet». Her er hans tredje rapport fra ferden.
Toulon var en søt by.
På vei inn leden var det mange forskjellige verft og verksted langs kysten, og på hver utstikker lå det gamle forsvarsbygg. Det var tydelig at byen helt siden dens opprinnelse har vært en viktig havn. Selve byen har en sjarmerende liten havn for lystseilere.
Siden den ikke hadde plass til oss, ble vi liggende i utkanten på den andre siden av bukten. Byen er ikke utrolig spennende. Den har, som de fleste andre byer, sitt av gamle bygninger og sjarmerende natur, men jeg ville ikke prioritert den dersom jeg skulle planlagt en tur til sjøs i Middelhavet.

Turen mot Bonifacio var kort, men krevende. Vi møtte en del sjø på veien, og kraftige vinder. Vi holdt god fart og tre dager etter avreise ankom vi den lille byen på Sør-Korsika.
Byen i seg selv er veldig sjarmerende. Den har en sjarmerende liten gamleby oppe i høyden, og et lite turistifisert senter nede langs sjøen. Byen har en veldig trygg lystbåthavn, men den er ikke noe å besøke utenfor sesongen, i med at mye holder stengt da.
Bonifacio – Roma

Etter et par dager på Korsika satte vi kursen mot Civitavecchia. Civitavecchia er kjent som Romas havneby. Den har ikke altfor mye å by på i seg selv, bortsett fra ekspresstogene til Roma sentrum.
Det er her alle cruiseskipene med Roma-turister legger til, fordi ingen av de havnene som ligger nærmere byen, har plass til dem. Er du på tur i Middelhavet og vil se Colosseum, vil jeg anbefale andre havner enn Civitavecchia. Det finnes flere finere havner med plass til lystseilere. Ta for eksempel Santa Marinella.
Roma – Palermo

Etappen Roma–Palermo ble en rolig seilas. Vi hadde deilig vær og god vind. Vi kom frem lenge før planlagt og ble liggende for anker et stykke utenfor byen. Her ble det mye vedlikehold. Hele riggen skulle tjæres og alle vaiere skulle smøres inn med sink og lammefett – mot rusten.
I de to timene elevene hadde dagvakt, ble vi satt til forskjellige typer vedlikehold. Personlig synes jeg det var veldig spennende og lærerikt. Vi hang i båtsmannsstoler, verdens beste møbel, langt over dekk med tjærebøtter og pensler, eller spann med sink og lammefett.
Det var grisete og gøy.
Palermo som by er veldig spennende. Byen har mye gammel arkitektur og sprudlende uteliv. Går du de riktige stedene, finner du utrolig god, lokal mat. Den har en rolig fin havn for lystseilere og andre småbåter i nærheten av sentrum. Absolutt verdt å dra til.
Palermo – Agadir
Dette strekket var årets lengste hittil. Det startet i Palermo havn med årets største matforsyning hittil. Etter mye lossing og bæring var endelig all maten om bord. Kjøleskapet, fryseren og matlageret var fullt, og i tillegg var det stablet 10 kilos sekker med mel og andre tørrvarer rundt omkring i båten.

På starten av seilasen opplevde vi mye motvind. Etter hvert kom vi inn i et området med mange små, men kraftige, lavtrykk. Da vi nådde sydsiden av Sardinia, ankret vi fordi værmeldingen varslet storm.
Etter tre døgn fortsatte seilasen, nå med mye sjø og sterk vind. Vi hadde flyktet fra det kjølige høstværet i Norge, men nå hadde det tatt oss igjen. Etter et par dager dabbet vinden av, men det kom stadig truende lavtrykk av og til. Dette førte til mye setting og nedtak av seil, og mye action på dekk. Gøy.
Vi mistet vinden mer og mer, og de siste døgnene gikk vi for motor. Etter Gibraltarstredet gikk det sydover langs Afrikas vestkyst, og vi merket det ble varmere og varmere for hvert døgn som gikk. Det var deilig igjen å kunne gå i t-skjorte og shorts på dagtid.
26. november ankom vi Agadir, og jeg tror aldri landlov har smakt så godt. Turen hadde tatt 18 døgn, og vi hadde kommet til et helt annet land og en helt annen kultur.
Jungmann

For at elevene skal få inn litt maritim kunnskap, kreves det at de passerer Jungmann. Jungmann er et ark med punkter over ting man skal kunne. Hvis eleven føler at han kan det, går han til en av mannskapet, forklarer punktet, svarer på eventuelle spørsmål og hvis det er godkjent, skriver de under på at du kan det du skal.
Det er 25 punkter på jungmann nivået, og alle må ha underskrift for at du skal bestå nivået. Punktene omhandler for eksempel båtens sikkerhet, sosialt ansvar, søppelsortering, navigasjon og mye mer.