Forlist paradis

[Denne artikkelen sto første gang på trykk i SEILmagasinet 3/2010]

Det regner ute. Vindstille. De tre båtene vi har hengt sammen med de siste par ukene reiste videre i grålysningen. Vi har bestemt oss for å bli noen dager til. Dagen bærer ikke lovnad om noen verdens ting, men i stedet for den sedvanlige melankolien som kan melde seg ved lavtrykk, får jeg en dyp og etterlengtet ro. Jeg har sett alt jeg trenger av Stillehavsøya rett innenfor oss, og vi har faktisk mer enn tiden og veien. Jeg har ikke andre mål for dagen enn å lese ferdig boka mi og drikke kaffe til jeg skjelver på hendene.

Verdens vakreste sted